På Mjøsa 2010

Da var årets første padletur unnagjort 🙂
Fjorårets siste tur ble den 30 des. Det ble også det årets korteste tur, kun 600 m. Det var minus 18 når vi reiste hjemmenifra meg, men kun minus 14 nede ved den gamle ferjekaia på Kapp. John Olav begynte å bli for kald på hendene til at det var noen vits i å fortsette. Heller ut å padle en annen dag 😉
En annen dag ble i dag, 3 januar 2010. Det ble ikke så lange turen dette heller, ca 6 km, men det var fint å være ute.
 

Fra siste tur i 2009. John olav laster ut av bilen

 

På vei mot melkefabrikken på Kapp 30 des. 2009. Det er mye kaldere i lufta enn i vannet

 

Klar for årets første tur 🙂

 

John Olav kommer etter

 

Snart fremme 😉

 

John Olav gjør seg klar

 

Okei, hva nå?

 

Ta fart

 

På vannet for første gang i år  😀

 

John Olav ved Bjertnesodden. Gjøvik i bakgrunnen

 

Det er på tide å komme seg hjem igjen

 

Julekortstemning i kajakk

 

Fremme ved utgangspunktet

 

Da var det bare å komme seg opp til bilen igjen

Publisert i Padling | Legg igjen en kommentar

På Mjøsa igjen (og igjen)

John Olav og jeg var for fjerde gangen i år på Mjøsa og padlet. Denne gangen var det ganske bra vind og litt bølger. Prøvde å få til litt sidesurf over noen grunner, men bølgene var akkurat litt for små til at det var veldig morro (bare litt 😉

Turen i dag ble ikke så lang, men det var godt å komme seg ut. Temperaturer lå på ca 3 minus og det kom underkjølt regn og sluddbyger. Godt med gode klær 🙂

Dette var som sagt den fjerde turen på Mjøsa i år. Nå har vi opplevd det meste av forskjellig vær. Fra 14 minus og stille til varmegrader og vind. Dagens tur hadde en litt interessant avslutning. Vi måtte sette oss inn i bilen og kjøre hjen til meg i fullt padleutstyr. Vi fikk ikke av oss padlevesten. Den var dekt med et lag med is slik at glidelåser og spenner var frøset fast. Vel hjemme brukte vi varmepistol for å tine det opp. Selv med litt sånne tildragelser er det bare herlig å komme seg ut. Det slår skistaffet på TV med mange hakk 🙂

Takk for følget til John Olav

Publisert i Padling | 1 kommentar

På Mjøsa igjen

Nå på lørdag var John Olav og jeg på Mjøsa igjen for tredje gang hittil i år. Dette i tillegg til to bassengpadlinger er vel i grunnen en god start på 2009-sesongen 😉 Det er imidlertid ikke fritt for at lengselen til havet med litt mer utfordrende padling lokker. Nå er vi (og flere av våre venner) imidlertid påmeldt Kajakknetts vintertreff 7-8/2 <se mer info her> så vi gleder oss til det 🙂

Vi pratet også litt mer om hva vi hadde lyst til å delta på i sesongen 2009. Her er noe av det som kom opp:

Njord Vårslepp
Tid: 17.-19. april Sted: Bulandet Arrangør Njord AS Mer informasjon: Klikk her >>>

Pinsesamling Merdø
Tid: 30.mai – 1.juni Sted: Merdø er en øy ved innseilingen til Arendal Arrangør: Arendal kajakklubb
Kontaktperson: Tom Jacobsen  Telefon: 48898851 Beskrivelse: Våttkort nybegynner-, teknikk og aktivitetslederkurs samt sosiale turer og diverse workshops. Mer informasjon og påmelding vil komme på klubbens hjemmesider.

Sommerleiren
Tid: 12.-14. juni Sted: Hvaler Arrangør: Fredrikstad KK og Norges Padleforbund Beskrivelse: Uformell samling hvor deltagerne må ta ansvar for seg selv, men det vil bli lagt opp til organiserte turer, veiledninger, samt NPFs Nybegynnerkurs, Teknikkurs og Aktivitetslederkurs. Mer informasjon: Klikk her >>>

I tillegg til dette skal vi en tur til Bohuslen i påsken, en tur til Lille Arøy med Gjøvik og Toten havpadlerlaug (også i april), samt at jeg skal være med som observatør på litt forskjellige kurs rundt omkring, så lover det godt for 2009 (og det er bare første halvår 😉

 

Bowling-sjøsetting
😉
Fra turen 4. jan
  Minus 14.
Det gjør at vanndråpene fryser på kajakk og utstyr
Fra turen 4. jan
Minus 5 og tåke.
Fra turen 10. jan
     

Vi startet fra den nederste stiften til høyre, og snudde ved den øverste til venstre

Publisert i Ukategorisert | Legg igjen en kommentar

Årets første padletur

Da var årets første padletur unnagjort 😉 Planen var å padle fra Kapp, men det så ut som det lå ny is ut til ca 100 m fra land så vi valgte å reise til Panengen i steden. Vi er John Olav og undertegnede. Vel fremme ved Panengen så var det litt antydning til is langs land, men ikke så mye som ved Kapp. –10 grader og litt vind er ikke direkte varmt, men med tilstreklig med klær og ikke minst noe på hendene er det ikke så værst 😉

Mens vi padlet nordover ble vannet stadig tykkere. Vi kunne faktisk se iskrystaller koble seg sammen. Kajakkene og årene ble dekket av stadig tykkere is de også. Selv årebladet fikk et belegg av is etterhvert. Når vi kom litt lenger nord og ut i solen virket det som om temperaturen steg litt, det var ivertfall ikke noe problem med is på årebladene lenger. Etter en liten stund i solen var det tid for å padle tilbake. Vi måtte finne en vei gjennom vann som stadig ble tykkere og tykkere. Ikke det at det var noe problem, vi måtte bare leke isbrytere innimellom 😉

Vel tilbake ved bilen med kajakker dekket av et ganske bra islag var det bare å banke løs for å få av isen slik at kajakkene ikke skulle være så tunge å løfte. Med kajakken surret på taket og varmeapperatet på fullt så var ikke livet så værst å leve 😀

Takk for følget til John Olav

Publisert i Ukategorisert | Legg igjen en kommentar

Pepperkakepadling

Det er den 28 des, og årets pepperkakepadfling er gjennomført. Gjøvik og Toten kajakklubb har nå i ca 10 år hatt en padletur i romjula som en fast del av programmet sitt. I år var ikke noe unntak. Det var meldt –10, men morgenen opprant med bare –2 grader. Det gjorde forsåvidt ikke noe, da det å padle i –10 ikke er spesielt praktisk. Alle dråper som drypper på kajakken fryser til is på ett øyeblikk, og det kan være litt kaldt å oppholde seg på land.   –2 er med praktisk 😉

Kan hende det var den meldte temperaturen som var årsaken til at vi ikke ble mer en 4 padlere som startet ut fra Kapp kl 12, men vi fikk nå en fin tur forbi Bjertnesodden og inn i Pepperkakevika. Vel på land gjorde vi opp et bål og varmet gløgg og serverte pepperkaker. Etter litt hyggelig sosialt samvære der praten gikk ivrig om kajakker og andre padlerelaterte ting satte vi kursen hjem igjen.

Takk til de som var med, og godt nytt padleår til alle kjente (og ukjente 😉

Her er noen bilder fra turen Pepperkakepadling

Mvh Trond

Publisert i Ukategorisert | Legg igjen en kommentar

På Mjøsa :-)

Beklager langt opphold, men jeg har vært syk og interessen for å sitte å skrive om padleopplevelser har ikke vært helt på topp 😦 Men nå er jeg tilbake, frisk og rask. Vel kanskje rask, men ikke helt frisk 😉

Jeg har forsåvidt hatt en fin padlesesong med over 40 døgn i telt og mange fine turer, bl a Bohuslen, Risør til Hvaler, Hustadvika og flere andre steder. Jeg har også vært på kurs. Pr dd er jeg den eneste i Norge som har gjennomført aktivitetslederkurs, teknikkurs, veilederkurs og videregåendekurs (og jeg blir vel den eneste som har gjennomført det i nevnte rekkefølge 😉

I dag var det  klart for den første padlingen etter inn-operering (-montering 😉 av pacemaker. Sårene etter operasjonen har grodd såpass og padleabstinensen var så stor at jeg ikke kunne vente lenger 😉

John Olav kom og hentet meg kl 1100 og vi kjørte ned til det gamle ferjeleiet på Kapp.
Det er ganske praktisk med snø, det er bare å dra kajakkene ned til vannet 😉 Vi satt ut i snaut 1/2 m store bølger og startet turen med bølgene inn på skrå bakfra. Når det innimellom kom en som var litt større en gjennomsnittet var det bare å ta et par tak på høyre siden og henge på bølgen så lenge som mulig 😀
Det ble en del fine surfer. Turen ble ikke så lang, vi snudde etter ca 3 km og begynte å padle tilbake. Til nå hadde vi ikke sett så mye andre båtfolk på Mjøsa, men vi så noe i det fjerne som så ut som en kajakkpadler. Det var riktignok noe i bevegelsene som ikke stemte helt, men hva annet kunne det være? Vi tippet på at det var Geir, en annen padlekompis av oss. Vi så at kajakken var rød, så vi tippet at Geir hadde kjøpt seg en ny kajakk (han har pratet om det i hele år 😉

Litt nærmere så så vi at det var en padler, men det var en kano. Og det var Geir i nyinnkjøpt Ally. Kanoen tok bølgene på en imponerende måte (Geir er flink til å padle) Geir snudde og padlet sammen med oss tilbake. Han klarte ikke å holde så stor fart i kanoen som oss i kajakkene, men vi hadde det ikke travelt med å komme tilbake (da er jo turen over)
Vi hadde planer om å surfe litt på Hekshusstranda, men vinden la seg og bølgene forsvant. Det er kanskje det jeg savner mest i forhold til det å padle på havet; det er ikke den samme dynamikken i Mjøsa. Det “lever” ikke på samme måten, men jeg har det likevel fint når jeg er ute å padler 🙂

Vi avsluttet turen med en kopp varm solbærtoddy i bilen før vi kjørte hjem igjen.

Takk til John Olav som alltid stiller opp når jeg foreslår å padle en tur (og hvis ikke jeg foreslår det så gjør John Olav det 😉

      Passerer “fyret” på Kapp 😉

  Legg merke til isen på stenen på land

Vinden har lagt seg så bølgene er ikke så store lenger

  Geir i Allyen

Publisert i Ukategorisert | Legg igjen en kommentar

Angelsey 2 ;-)

Først og fremst har jeg lagt ut litt flere bilder på Flickr: http://www.flickr.com/photos/kajakk/
Så til en litt vanskeligere oppgave: Hvordan beskrive min hittil herligeste padleopplevelse. En full uke sammen med noen av verdens beste padlere i kanskje noe av verdens mest krevende omgivelser. En god start kan jo være begynnelsen 😉
Justine Curgenven skal ha mye av skylden for at det ble en tur til Angelsey-symposiumet. Jeg er litt usikker på hvor mange ganger jeg har sett This is the Sea filmene, men det begynner å bli noen ganger. Allerede etter å ha sett den første var det en dragning mot å reise dit selv om jeg på den tiden ikke var i besittelse av nok egenferdigheter til hverken å ha lyst til å padle ut i de værste tidevannsstrømmene eller muligens overleve hvis jeg havnet uti der 😉
Imidlertid ble egenferdigheten større og lysten på utfordringer vokste også så da Harald Rishovd nevnte at vi kanskje skulle reise en tur dit så var det gjort. Harald hadde imidlertid tatt på seg for mange jobboppdrag (du må slutte med det. Hvem har på sitt dødsleie noengang sagt at "jeg skulle ha vært mer på jobben") Tilgi meg mitt lille spark i leggen til Harald. Her sitter jeg og blir ikke med når John Olav, Kjetil og Helge skal padle fra Kristiansand til sommerleiren på Hvaler (Harald, Øivind, jeg og noen til kobler oss imidlertid på i Nevlunghavn 🙂
Tilbake til Angelsey. i løpet av vinteren ble det jeg som tok på meg koordineringen av en tur ditt. til slutt ble det 7 stykker som reiste fra Norge til symposiet. Gro og Halvor reiste dit litt før resten av oss (John Olav, Dan, Dag Sverre, Gareth og undertegnede) ankom. Dag Sverre og Gareth reiste på kvelden den 1. mai og overnatte på et sted vi hadde litt vanskligheter med å finne når vi andre kom med leiebil dagen etter. Allerede på flyplassen skjønte vi at det å være 5 padlere med utstyr i en personbil kom til å bli trangt, men det gikk på et vis (vi inngikk nesten en pakt på at vi ikke skulle kjøpe noe utstyr mens vi var i Wales, og det holdt vi (nesten ;-)) Alle bilens hulrom ble utnyttet, og bagasjelokket gikk igjen etter litt (mye) press. Jeg skal ikke si så mye om bilturen ditt med et par unntak. Dan (som satt foran på venstre side mesteparten av veien mens jeg kjørte) gikk nesten i automodus og ropte VENSTRE etter utgangen av hvert kryss (vi ødela kun et dekk (det var uvant med så mye bil på venstre siden)) på en kantsten, og vi kjørte gjennom Snowdonia. Der var det vakkert. Nesten som fjellet i Norge 🙂
 
Vel fremme til symposiumet fikk vi sjekket inn (5 stykker på 6-mannsrom) og meldt oss på de forskjellige aktivitetene for lørdag og søndag. Både Dan og Halvor har lagt ut litt for seg selv på http://www.padleforbundet.no/forum/index.php?topic=2213.0 men jeg skal holde meg til mine egne opplevelser.
Skulle egentlig vært med på et kurs i navigasjon på lørdagen, men når Dan kom å sa det var ledig plass på advanced Tidal races & overfalls var jeg ikke vanskelig å overtale 😉 Dere får lese litt av Dans beskrivelse av dagen så jeg slipper å gjennta det som står der, men jeg vil komme med et par tilføyelser. Dan nevner at South Stack var stort. Det er vel litt av en understatement. Jeff Allen som ledet gruppen ville ikke ta ansvaret for at vi skulle leke oss der for hvis man går rundt blir man feid laaangt ut på havet så gruppen holdt sammen og bare fulgte strømmen gjennom. Når vi nærmet oss tideracet kom det noen STORE dønninger inn. Med skrekkblandet fryd nærmet jeg meg den første stående bølgen (i ca 100 km/t. Det føltes ihvertfall sånn) Når jeg begynte å klatre opp bølgefronten hadde jeg 2 kajakker foran meg som ikke var over enda. Ja,det var STORT! Vel over var det et par store daler og fjell av vann å forsere før vi kom ut i litt mindre bølger hvor vi dreide av til venstre mot sørsiden av South Stack hvor det var litt roligere. Herifra padlet vi langs en fantastisk kystlinje med klipper som så ut som om de kunne spise mer enn en kajakk til lunsj 😉 Selv om det var tilnærmet vindstille var det ganske bra med dønninger så rockhoppingen mot Penrhyn Mawr var interessant
 
Vel fremme ved Penrhyn Mawr var det tid for mer lek i overfallet før vi padlet inn til Port Dafarch (litt usikker på stavemåten) hvor vi ble hentet og kjørt opp til senteret igjen.
På Søndagen gikk jeg et navigasjonskurs som skulle være en økt teori og en økt praksis, men pga omlegging av BCU-systemet ble det to teoriøkter, dvs hele dagen, men det var både interesant og lærerikt så dagen gikk fort ( jeg var mer enn litt misunnelig på de som var ute å padlet, men for å være helt ærlig så var jeg faktisk ganske utmattet etter forrige dagens padling)
Mandagen begynte som vanlig med et infomøte kl 0915 ( det var ikke noe vits i å starte før pga tidevannet) hvor det ble opplyst om at alle som skulle på BCU-kurs 4* training også måtte gå gjennom navigasjonskurset jeg hadde hatt dagen før. Det gjalt også de som skulle på 5* training og som ikke hadde det fra før. Det hadde jo jeg 😉 så det var ut å padle. En kar som het Mark Walton og jeg var de eneste som skulle gjennomføre ett komplett 5* trainingkurs så vi satt av gårde med en instruktør som het Fiona Whitehead. Etter litt lek i tidevannstrømmen hvor vi skulle trene på å plassere oss på bestemte plasser (for å ha kontroll på en gruppe) drev vi litt med tauing og redningsøvelser i strømmen. Det å komme bort til en kajakk i strømmende vann med høye bølger fra forskjellige retninger var ikke bare enkelt. Hvis man ikke hadde helt riktig timing så hjalp det ikke at den andre kajakken kun var en meter unna, den kunne like gjerne vært på månen 😉 Det var ikke mulig å få koblet på tauelinen hvis man ikke var på rett plass. Etter at Fiona var fornøyd (er litt usikker på det 😉 med innsatsen og utviklingen vår begynte vi med taueøvelser blandt klipper og dønninger. Stort potensiale for å ofre gelcoat til gelcoatgudene 😉
Siste oppgave før lunsj var å finne et sted å komme i land for å spise lunsj. Vi overveide seriøst å lage flåte og spise lunsj i kajakkene, men det fikk vi ikke lov til 😉 I 2-3 m høye dønninger var det om å gjøre å finne en plass å komme i land. Jeg meldte meg frivillig til å gå inn først, dvs å svømme inn med kajakken i line bak. Det gjaldt å vente til det var litt mindre bølger mellom to sett for så å komme seg opp på skjæret før man ble feid på sjøen igjen. Det gikk nå greit. Deretter var det å få dratt opp kajakken. Jeg var glad den ikke var fullastet for kombinasjonen skarpe og bratte klipper, store bølger og dårlig fotfeste var en interessant kombinasjon for å så det sånn. Vel oppe ble kajakken forankret til fjellet for å ikke gli på havet. Deretter skulle de andre hjelpes i land. Jeg fant både godt fot og håndfeste så med litt timing hektet vi bare armene i hverandre, og jeg kunne løft de andre tørrskodd ut av kajakkene og opp på tørt land. I lunsjen ble de forskjellige øvelsene vi hadde vært igjennom diskutert og analysert. Fiona var en meget god instruktør (eller kanskje heller veileder), hun fikk oss til å tenke på det vi hadde gjort, og tenke gjennom konsekvensene av det selv.
Sjøsettingen etter lunsj var også noe for seg selv. Nå hadde det forsvunnet så mye vann bare på den korte tiden vi hadde vært i land ( ca 9m tidevannsforskjell) at det var en god hylle å stå på for sjøsetting. Passet på å få kajakken på vannet mellom to bølgesett så var de to første i kajakkene uten å svømme. Jeg som sistemann hadde ingen på land til å hjelpe meg, men jeg sendte kajakken ut til Mark som holdt deni posisjon rett under hylla. Når det så kom en passe stor bølge var det bare å skritte over i kajakken og holde seg fast i skulderen til Mark. Tre meter lavere var det bare å sette seg ned og få på spruttrekket. Om det kom litt vann i kajakken var ikke så farlig for vi skulle ut å bade 😉 Nå skulle vi inn i en trang passasje, velte rundt og bli reddet ut. Det å ligge i en sånn passasje og være litt bekymret for å bli sugd ut gjennom en enda trangere passesje rett ut i 3 m dønninger som banket i steinene var en mektig opplevelse. En gang når jeg skulle padle inn og redde Mark så hadde jeg nesten surf inn og måtte padle ganske kraftig bakover for å ikke dytte oss begge ut på andre siden. Det varte bare ett øyeblikk, så gikk bølgen andre veien og dyttet oss tilbake mot sikkerhet. For å ikke bruke for store ord og lang tid så kan jeg bare si at opplevelsen var overveldende 😀
Vel og vakkert ferdig med redningsøvelsene ser vi det kommer en padler mot oss i fint driv. Det er Nigel Dennis himself. Han tar oss nå med på rockhopping, huleutforskning og eddyjumping for resten av dagen. På kvelden går vi igjen gjennom det vi har lært sammen med Fiona og Nigel. KJEMPEDAG
På tirsdagen er det en tur til the Skerries som står på programmet. I tillegg til Mark og meg blir Dan og Lars fra Sverige med (som mock students 😉 Mark og min oppgave er først å planlegge kryssingen ut ditt for så å lede gruppen ut. Vi starter fra et sted (Cemlyn bay) som ligger ca 5nm øst for Skerries (som ligger ca 1,8 nm ut fra land) Første oppgave er å finne ut hvilken kurs vi skulle padle. Svaret ble rett N i to nm. Det tar ca 40 min. Etter å ha skiftet til padleklær starter vi padlingen inne på parkeringsplassen. Den er oversvømt av vann pga springflo (når vi kom tilbake hadde vi en 200 lang bratt skråning , 9 m lavere å bære kajakkene opp)Etter vi har padlet i 40 min er vi 2 nm lenger nord og 5 nm lenger vest. Det er nesten ikke til å tro, men hele havet beveget seg med en fart av 4,7 nm/t mot Irland og innimellom var det partier som beveget seg enda fortere. Vel fremme ved the Skerries var det flere øvelser i gruppekontroll i rennende vann før vi gikk i land for å spise lunsj. Et stort poeng i gruppekontrollen var "line of sight" som man måtte ha hele tiden. Lettere sagt en gjort, men det er en treningssak.
Under lunsjen diskuterte vi hvordan vi skulle komme oss hjem igjen. Vi skulle prøve å komme tilbake til bilene, men hvis det ikke gikk skulle vi se om vi ikke kom oss inn til Holyhead. Holyhead lå nesten motsatt vei av der hvor bilene var parkert, men strømmen randt den veien. Vi eddyhoppet så langt vi klarte mot strømmen for vi startet på en ferryglide mot land (sorry for alle "nynorske" uttrykk 😉 Det var 1,8 nm yil nærmeste land og vi hadde en kurs ca 45 grader mot det. En plass ca halvveis var det et overfall (stryk) hvor vi kunne bruke eddyene 😉 til å komme oss litt høyere opp mot strømmen igjen. Vi kom oss til land, men nå var spørsmålet om vi ville klare å padle mor 4-5 knops strøm eller om vi skulle padle mot strømmen til Church Bay der jeg hadde parkert min bil. Dette ble litt forvirrende, la meg forklare: Fra der vi startet gikk landet rett øst- vest. Der det er nærmest til land fra the Skerries svinger landet 90 grader så det går sør – nord, og det danner seg en stooor bakevje (helt ned til Holyhead)
 
Fortsettelse følger i neste episode 😉
 
 
Publisert i Padling | Legg igjen en kommentar